Cervikal spondylotisk myelopati

Cervikal spondylotisk myelopati er en av de vanligste tilstandene som forårsaker ryggmargsdysfunksjon. Mest vanlig hos personer over 50 år, er det forårsaket av degenerasjon av skivene og leddene i nakken som resulterer i at ryggmargen blir innsnevret og komprimert. Denne prosessen skjer vanligvis på grunn av leddgikt i nakken som kan være forårsaket av flere faktorer, selv om årsakene ennå ikke er helt forstått. Tilstanden kan også oppstå hos yngre pasienter hvis de tidligere har fått en skade i nakkeområdet.

Cervical spondylotic myelopati presenterer med symptomer inkludert nummenhet, smerte og svakhet i nakken. Etter symptomdebut forverres tilstanden vanligvis sakte over en periode på år, men i en liten prosentandel av tilfellene er progresjonen raskere.

Årsaker til cervikal spondylotisk myelopati inkluderer revmatoid artritt som gjør nakken stiv og smertefull ettersom leddene i området blir ødelagt. En annen årsak til smerter i nakken er degenerasjon av livmorhalsskiven som forårsaker stress, slitasje i nakkeleddene ettersom diskplassen blir smalere. Nakkeskader er også en annen vanlig årsak til tilstanden. Traumer i nakken er overraskende vanlig fra ulykker under kjøring, fall eller under kontaktsport. Andre årsaker inkluderer svulster, fødselsskader i ryggvirvlene eller infeksjoner.

De viktigste symptomene på cervikal spondylotisk myelopati er smerter og stivhet i nakken sammen med prikking, nummenhet og svakhet. Pasienten kan ha problemer med å plukke opp gjenstander eller ha problemer med å gå på grunn av tap av balanse. De kan også oppleve at de lider av mangel på koordinering som gjør skriving, påkledning og spising vanskelig.

En lege kan diagnostisere tilstanden ved å utføre en nakkeundersøkelse. De vil også teste for nummenhet og svakhet i lemmer, samt muskelatrofi og unormale reflekser. Det er mulig at røntgenstråler, MR-skanninger eller et myelogram kan være nødvendig for å diagnostisere tilstanden korrekt.

De fleste pasienter vil bli behandlet med ikke-kirurgiske alternativer. Disse inkluderer bruk av myke krager designet for å tillate nakkemusklene å bli støttet og begrense bevegelsen i nakken. Denne løsningen er ikke beregnet på langvarig bruk da den kan føre til ytterligere forverring av muskeltilstanden i nakken. Pasienten kan læres enkle nakkeøvelser for å forbedre tonen i musklene og øke fleksibiliteten eller kiropraktisk manipulasjon kan anbefales. Pasienter kan også bli foreskrevet NSAID-medisiner som Ibuprofen for å redusere hevelse og smerte. I sjeldne tilfeller kan pasienter få kortison epidurale injeksjoner.

Det er kirurgiske alternativer som kan anbefales til noen pasienter. Kirurgi kan være egnet for de som har alvorlige eller ekstremt progressive symptomer. En operasjon kan utføres for å dekomprimere ryggmargen enten fra forsiden eller baksiden av nakken for å fjerne skivene eller beinene som trykker på ryggmargen. Fusjon av noen av ryggvirvlene vil da bli utført for å øke stabiliteten, selv om fleksibiliteten i nakken vil bli redusert etter prosedyren.