Et svært vanlig degenerativt ryggproblem (det har anslått at 9 av 10 personer over 50 vil utvikle tilstanden til en viss grad), cervikal spondylose oppstår i den cervikale delen av ryggraden eller, som de fleste kjenner det som, nakken. Radikulopati er vanligvis knyttet til cervikal spondylose da den ofte oppstår som et resultat av spondyloseprosessen i den cervikale delen av ryggraden.
Når vi blir eldre, begynner det myke vevet som finnes i ryggen å tørke ut og mangler ungdommens elastisitet. Dette er spesielt merkbart i den geléfylte brusken eller skivene som oppfører seg som puter mellom ryggvirvlene i ryggraden. Cervikal spondylose innebærer bruk av brusken rundt ryggvirvlene som finnes i nakken, og ryggvirvlenes bein kan bli skadet. Ofte vil beinet forsøke å, uten hell, reparere seg selv, noe som får ekstra beinmateriale eller beinsporer til å vokse. Disse beinfremspringene utvikler seg langs kantene av beinene og forårsaker ofte slitasje og/eller smerte hvis de presser eller gni på andre bein eller bløtvev.
Radikulopati brukes ofte for å beskrive den generelle smerten og ubehaget forårsaket av en komprimert nerverot i hele kroppen, selv om vi skal fokusere på nerverøttene i cervikal ryggraden (nakken). I tillegg til skadene på skivene i nakken, kan degenerasjonen av cervical ryggraden også forårsake kompresjon av nerverøttene som finnes i nakken. Denne kompresjonen kan være forårsaket av ikke bare de nevnte bensporene som presser på nervene, men også av at væsken slipper ut fra skivene og klemmer selve nerven.
De vanligste symptomene på lider av cervikal spondylose med radikulopati vil være stivhet og smerter i nakken ledsaget av hodepine. Trykket på nerverøttene i nakken fører til følgende symptomer:** prikking eller nummenhet i skuldre eller armer; pinner og nåler i armer og ben; tap av følelse i hender og ben, og mangel på koordinasjon samt vansker med å gå.
Det finnes en rekke måter å lindre tilstanden på, og de fleste reagerer godt på behandlingen etter bare et par uker. Imidlertid kan tilstanden ofte oppstå igjen når den lidende fortsetter å bli eldre:**
Ofte vil trening som svømming eller gåing bidra til å redusere symptomene, samt lokalisert fysioterapi. Antiinflammatoriske medisiner vil hjelpe, enten reseptbelagte eller kjøpt reseptfritt. Det finnes også en rekke selvhjelpsteknikker, som å sove med en ekstra pute under nakken om natten. Lider kan også være lurt å vurdere smertestillende midler eller kirurgi, selv om sistnevnte ofte blir sett på som en siste utvei på grunn av risikoen forbundet med ryggmargs- og nakkekirurgi.